Breviar - Tidebønnene
Den 26 september 2026, lørdag
lørdag - uke I
Kosmas og Damian martyrer
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)
Hymne
Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.
Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.
Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!
Ant. 1 Den som gjør seg liten som et barn, skal være den største i himlennes rike.
Psalm 131
Barnlig tillit til Herren
Lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av sinn (Matt 11,29).
Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, *
mine øyne er ikke stolte.
Jeg sysler ikke med store ting, *
med det som er over mm evne.
som avvent barn hos sin mor.
Som barnet på morens fang, *
slik faller min sjel til ro.
fra nå og til evjg tid.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Den som gjør seg liten som et barn, skal være den største i himlennes rike.
Ant. 2 Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt.
Psalm 132
Guds løfte til Davids hus
Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone (Luk 1,32).
I
Herre, kom David ihu *
for all hans møye.
Han som svor for Herren, *
gav Jakobs Veldige et løfte:
ikke stige opp på mitt leie.
Jeg vil ikke unne mine øyne søvn, *
mine øyelokk hvile,
en bolig for Jakobs Veldige."
I Efrata hørte vi om Herrens ark, *
på markene i Ja’ar fant vi den.
tilbe ved hans føtters skammel.
Reis deg, Herre, kom til ditt hvilested, *
du og din veides ark.
dine fromme juble av fryd.
For din tjener Davids skyld, *
vis ikke din salvede fra deg.
og den Hellige And,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt.
Ant. 3 Gud skal gi ham Davids kongestol, og hans rike skal vare evig.
II
Herren svor David en ed, han svikter den ikke: *
„Din ætling skal sitte på din trone.
Dersom dine sønner holder mm pakt, *
de bud jeg lærer dem,
for alltid få sitte på din trone."
For Herren har kåret Sion *
som han har valgt til sin bolig:
her har jeg ønsket å bo.
Maten på Sion vil jeg velsigne, *
mette hennes fattige med brød.
de fromme skal juble av fryd.
Der vil jeg la spire Davids horn, *
berede en lampe for min salvede.
men på hans hode skal kronen funkle."
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Gud skal gi ham Davids kongestol, og hans rike skal vare evig.
Kom og se Guds verk.
Han har gjort vidunderlige ting på jorden.
Første lesning
Esek 47,1-12
Fra profeten Esekiels bok.
Visjonen om vannet som strømmet fra templet
I de dager førte mannen meg tilbake til tempel- inngangen. Og se, det rant vann frem under terskelen på østsiden av huset. Templets forside vender jo mot øst. Vannet rant ned på sørsiden av templet, sør for alteret. Så førte han meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, der sildret vannet ned fra sørsiden.
Nå gikk mannen østover. Han hadde en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet, og det nådde meg til anklene. Han målte tusen alen til og lot meg gå gjennom vannet der; det nådde meg til knærne. Enda en gang målte han tusen alen og lot meg gå gjennom vannet igjen; da nådde det meg til hoftene. Så målte han tusen alen en gang til, da var det en elv som jeg ikke kunne vade over. For vannet hadde steget og blitt til en elv som ingen kom over uten å svømme.
Han sa til meg: «Menneske, har du sett det?» Så førte han meg til elvebredden og lot meg sitte der. Da jeg snudde meg, så jeg en mengde trær på begge sider av elven. Han sa til meg: «Dette vannet renner til bygdene i øst og ned i Jordandalen. Når det renner ut i sjøen, blir det salte vannet friskt. Alle levende skapninger som det kryr av, skal få leve overalt hvor denne elven renner. Det skal bli en mengde fisk. For når dette vannet kommer dit, blir vannet i sjøen friskt, så alt kan leve der elven renner ut. Fiskere skal stå langs sjøen fra En-Gedi til En-Eglajim, og der skal de tørke sine garn. Fisk av ulike slag skal finnes der og i slike mengder som i Storhavet. Men myrene og sumpene skal ikke bli friske; av dem skal det utvinnes salt.
På begge elvebredder skal det vokse alle slags frukttrær. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt; for vannet de får, strømmer ut fra helligdommen. Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom.»
Responsorium Jf. Esek 47,1.9; Jf. Joh 4,14
Jeg så vann velle frem fra templet, fra dets høyre side.* Og alle som dette vann når frem til, blir frelst.
Det vann jeg vil gi, skal velle frem fra det indre som en evig livgivende kilde.
* Og alle som dette vann når frem til, blir frelst.
Annen lesning
Fra den hellige biskop Hilarius’ «Traktat over salmene».
En elv med sine grener fryder Herrens stad
Du gjester jorden, gir den regn og gjør den overdådig rik. Guds bekk er vannrik, du gir kornet vekst. Om denne elven er det ingen grunn til å nære tvil. For profeten sier: En elv med sine grener fryder Herrens stad. Og Herren sier selv i evangeliet: Den som drikker av det vannet jeg vil gi, i ham blir det en kilde med vann som veller frem og gir evig liv. Og igjen: Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Anden de som trodde på ham, skulle få. Denne Guds elv er altså fylt med vann. Vi får Den Hellige Ånds gaver i overflod, og fra denne livets kilde strømmer Guds vannrike elv inn i oss.
Det er også gjort istand føde til oss. Hva slags føde er det? Det er den føde som gjør oss rede til å få del i Gud, og som, ved at vi får del i det hellige legeme, gir oss fellesskap med det hellige legeme. Det er dette denne salmen antyder, når den sier: Du har gjort istand føde til dem, slik ordner du alt. For ved denne føden frelses vi i dette liv, men forberedes for det kommende.
Vi, som er gjenfødt ved dåpens sakrament, får den meget store glede å erfare at Den Hellige Ånd begynner å virke i oss, slik at vi får innsikt i mysteriene, forstår profetiene, får visdoms tale, fasthet i håpet, nådegaver til å helbrede og herredømme over demonene. Vi blir gjennomtrengt av dette likesom av drypp, og det som har begynt litt etter litt, bærer mangfoldig frukt i overflod.
Responsorium Sal 36 (35),9-10; 65 (64),5
De mettes av overfloden i ditt hus, Herre, du lar dem drikke av din gledes strøm.* For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lyset.
Vi vil mettes av godene i ditt hus.
* For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lyset.
Bønn
Hellige Gud, du har sagt at vi oppfyller hele loven ved å elske deg og vår neste. Hjelp oss å holde dine bud og nå frem til det evige liv. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
Kommentarer
Skicka en kommentar